Det var ikkje noko spesielt som hende. Eg var heime og det var lyn og det var torden. Me skrudde av alt ljos, og sat ved vindauget og stirde ut. Tidvis kunne me sjå ein tydeleg sikksakk-forma ljosstråle, og me kvakk til. (Gud bedre, så underhaldande.) Eg sat med katt på fang, og mor mi nemnde at hadde dette vore då ho var lita, så hadde katten blitt sendt rett på dør. Kvifor, spurde eg, overraska. Jo, før trudde ein at katten tiltrekte seg lyn, og difor måtte ein alltid sørge for at katten var ute av huset når det var toreveir. Aaah, sa eg, så logisk, då. Og dessutan, fortsatte mor mi, måtte ingen sakser ligge framme, viss ikkje kunne ein vere sikker på at lynet ville komme til å slå ned. Og så lo eg, dumme, dumme overtruiske folka. Men no kjem eg på at eg konsekvent unngår å trakke på kumlokk, og det fordi søstra mi trur at dei bringer ulukke...
Har du nokre liknande tvangstankar? Og kva er det første du gjer når det byrjar å lyne og tordne?
Spinnvill
8 timer siden
6 kommentarer:
Gratulerer med tidenes lengste overskrift og herleg innlegg :)
Når det byrjar å lyne og tordne, svelger eg impulsen til å gøyme meg i kroken mellom to sofaar som eg gjorde då eg var liten, og tenker heller på at det er dachs å slå av dataen.
1) Tvangstankar eller tvangshandlingar: Likar symmetri når det gjeld fysisk berøring. T.d. likar eg ofte å få klem på begge kinna. Då eg var mindre stod denne tvangstanken sterkare. Viss eg då dunka den venstre foten, dunka eg den høgre med vilje etterpå, sånn at det skulle kjennast likt ut ...
2) Torevêr: Eg tenkjer: "Å nei! No må eg skru av internett!" Og so er det jo typisk at det er akkurat midt i ein morosam film at lynet sler ned so nærme at stikkontaktar òg må ut. Men då går det jo an å få ein koseleg prat i staden .. ;)
Nøgd no???
1)Likevekt/symmetri: Viss f.eks skulle komme til å subbe med den ene foten nedi bakken, må eg subbe med likt trykk med den andre foten. Problemet er det aldri blir helt likt.
2)Stativskruer: Alle skruer på notestativ og mikrofonstativ må alltid vere på høgre side.
3a)Overgangsfelt: Teller de kvite stripene
3b)Overgangsfelt: Kan kun trakke på en stripe én gang.
4)Striper: Tuppen av skoen kan ikke trå på stripen
5)Nese: Trykker noen på nesen min... vel, du vet
6)Lister: ...er til for å strykes ut etterkvert
7)Smøret må ligge gjevnt(!) uteover heile brødskiva
*hmm, komme ikke på fleire i farta*
Når det er lyn og torden slår eg av datamskiner, tv, og flusher på do fordi eg har en merkelig idé om at det hjelper mot lyn og torden.
Haha :D (tommelopp for bra innlegg)
Her nede lyner det nesten hver gang det er litt dårlig vær. En gang lynte det skikkelig sånn rett ved oss da vi hadde fotballturnering på en åpen strand... vi var mange vakre lynavledere som løp rundt der i sanden. Da viste det seg at alle hadde en tvangstanke om å trekke under tak.
I dag lynte det også... og det var litt rart, for det var vakker stjernehimmel over oss, men med korte mellomrom så vi at det lynte (det var litt mer mot øst, men det lyste opp hele himmelen). Vi kom fram til at dette måtte være noe av det nærmeste man kommer til lyn fra klar himmel!
Heihei:)
JA, eg er nøgd, Jorsan, det var nokre fine tvangstankar, right there;)
Hahaaa, BL, frå no av skal eg følgje ekstra godt me når me kryssar vegen!
Åh, jeg elsker lyn og torden!! Vi har generelt hatt fin vær her i Cape Town, men det var en natt jeg våknet av at vinden ulte og det hørtes ut som tusen fugler kakket på vinduene på rommet mitt. Så kom det et vanvittig lysglimt, og siden et brak. Jeg tok dyna om skuldrene og satt meg på skrivebordet mitt (som står foran vinduene (les: ca hele veggen min er vindu)), trakk fra gardinene og åpnet et småvindu på gløtt. Så satt jeg der og beundret naturens mektighet, og kjente lukten av vått gress og våte palmer som nå og da ble slengt i ansiktet mitt med et par vanndråper, i vindslagene. Magisk!
Jeg har en tvangsimpuls. Ikke noe overtroisk eller noe...men jeg tar meg til halsen. Jeg har en innbilt kløe der. Det er det ikke mange som vet. Så hikker jeg. Jeg tror kanskje grunnen til at jeg aldri slutter å hikke er at jeg nekter å tro på overtroen som sier at hvis noen skremmer meg så slutter det. Overtroen straffer meg for min blasfemi, kanskje?
Du er bra Runa!
Legg inn en kommentar